Husk at du har krav på ferie selv om du ikke har opptjent feriepenger. Ulempen med å ta ut ferie da er at du ikke har lønn/feriepenger når du tar fri.
Det er fem uttrykk det kan være greit å ha kjennskap til:
- Ferieår
- Ferietid
- Hovedferie
- Feriepenger
- Opptjeningstid
Ferieåret
Ferieåret er det året ferien avvikles i. Ferieåret går fra 1. januar til 31. desember.
Ferietid
Med ferietid menes det antallet feriedager du har krav på.
Du har krav på 25 virkedager ferie hvert år (§ 5 nr. 1).
Ettersom lørdagene er medregnet i virkedagene, er seks virkedager det samme som en uke.
Du har med andre ord krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår.
Arbeidstakere over 60 år (du må ha fylt 60 år innen september i ferieåret) har krav på seks virkedager ekstra ferie.
Jobber du deltid kan du ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da du ellers ville jobbet.
Fem ukers ferie
I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2000, ble partene enige om innføring av den 5. ferieuken. Gjennomføringen skulle skje over to år, med to ekstra feriedager i 2001, og ytterligere to feriedager i 2002.
Sammen med den såkalte Grodagen, som ble innført for noen år tilbake, utgjør dette da den femte ferieuken. Per i dag er den femte ferieuken helt innført.
Den femte ferieuken er imidlertid bare avtalefestet. I ferieloven, som er det lovmessige grunnlaget for ferie, er det ikke foretatt noen endringer.
Dette innebærer at det bare er virksomheter som har tariffavtale, og virksomheter hvor arbeidsgiver gjennom lokale forhandlinger, eller på annen måte aksepterer den femte ferieuken, hvor denne utvidelsen av ferien gjennomføres.
Hovedferie
Med hovedferie menes den perioden som arbeidstakeren kan kreve at hovedferien legges til.
Perioden går fra 1. juni til 30. september.
Arbeidstakeren kan kreve at 18 av virkedagene (tre uker) gis samlet i denne perioden.
Feriepenger
Feriepengene beregnes ut fra det du har fått som arbeidsvederlag (lønn m.v.) i opptjeningsåret (feriepengegrunnlaget).
Feriepengene utgjør som hovedregel 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år er satsen 12,5 prosent.
Ved innføringen av den avtalefestede ferien økte satsen for beregning av feriepenger, slik at den fra 2002 er 12 prosent.
For arbeidstakere som er over 60 år og har avtalefestet ferie, økte både lengden av ferien (til 6 uker) og satsen for beregning av feriepenger (14,3 prosent).
Opptjeningsår
For å ha krav på feriepenger må du ha vært i arbeid året før ferien skal tas ut. Selv om du ikke har vært i arbeid dette året, vil du ha krav på ferie, men ikke feriepenger.
En heltidsansatt opptjener i overkant av to dagers betalt ferie hver måned.
Når skal ferien avvikles?
Utgangspunktet er at arbeidsgiveren i god tid før ferien skal avvikles, drøfter fastsetting av ferien og oppsettingen av ferielister med den enkelte arbeidstaker, eller tillitsvalgte.
Dersom man ikke kommer frem til enighet, er det arbeidsgiver som bestemmer når ferie skal avvikles, men som tidligere nevnt, kan arbeidstaker kreve at 18 av virkedagene skal gis samles i hovedferieperioden.
Den resterende delen av ferien (restferien) kan arbeidstakeren kreve avviklet samlet innen ferieåret (§ 7 nr. 2).
Kun dersom det foreligger spesielle grunner (vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det kan skaffes stedfortreder), kan arbeidsgiver flytte ferien (§ 6 nr. 3).
Arbeidstakeren vil da kunne kreve dekket erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av omleggingen av ferien.
Overføring av ferie
Du kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende ferieår (§ 7 nr. 3). Dersom dette avtales, bør du også avtale hvordan denne ferien skal avvikles, for eksempel at den skal gis samlet.
Vær oppmerksom på at dette kan ha betydning for når feriepengene skal utbetales (§ 11 nr. 2).
I tillegg kan du avtale overføring av hele eller deler av den avtalefestede ferien.
Sykdom i ferien (§ 9 nr. 1)
Arbeidstakere som har vært arbeidsufør i minst seks virkedager i ferien, kan kreve ny ferie like mange dager som arbeidsuførheten varte.
Et slikt krav på dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Det er et krav at man er helt arbeidsufør.
NB. Fri med lønn jfr Presse- og Medieoverenskomsten kommer i tillegg til omtalt ferie:
§ 20
FLEKSIBLE ARBEIDS-/FRITIDSORDNINGER
Mediebedriftenes Landsforening og Parat Media er enige om at arbeidstakernes og
bedriftenes situasjon stiller nye og endrede krav til fleksible arbeidstidsordninger.
I denne sammenheng skal så vel arbeidstakernes behov for fleksibilitet i ulike livsfaser
og bedriftenes behov for fleksibilitet ut fra stadig sterkere konkurranse vurderes.
Med utgangspunkt i ovennevnte beskrivelse er partene blitt enige om følgende:
• Alle arbeidstakere kan ta ut to fridager i året og medarbeidere over 50 år kan ta ut
ytterligere en dag. Tidspunkt for uttak av fritid må skje etter nærmere avtale med
bedriften. Fritiden kan alternativt tas ut som lønnskompensasjon etter avtale
mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Fritid som ikke er tatt ut i løpet av
kalenderåret må tas ut som lønnskompensasjon.
• Ovennevnte ordning holdes utenom beregningsgrunnlaget for overtid og inngår ikke
i pensjonsgrunnlaget.
Se Bilag 10 om praktiseringen av fleksible arbeidstids-/fritidsordninger.